Færre enn noen gang sier de kjøper svart arbeid

Stadig færre sier de kjøper svart arbeid. De som fortsatt gjør det, oppgir pris, vennetjenester og at det er enkelt som årsaker.

Bare åtte prosent av nordmenn har handlet svart de siste to årene, viser undersøkelsen Opinion har gjort på vegne av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) og Skatteetaten. I flere utsatte bransjer er det en nedgang i kjøp av svarte tjenester. Undersøkelsen finner du her.

92 prosent av de rundt 2.000 spurte svarer nei på spørsmål om de har kjøpt svart arbeid de to siste årene.  6 prosent svarer ja, mens 2 prosent sier at de ikke er sikre. Etter å ha fått opplyst definisjonen på svart arbeid øker andelen til 8%. Dette er fremdeles historisk lavt og en veldig positiv utvikling.

Det er blant dem som har kjøpt vaskehjelp-/renholdstjenester, at flest oppgir at de har kjøpt svart (14 prosent). Denne andelen har riktignok godt ned, for i 2018 var denne andelen oppe i 29 prosent. 13 prosent av dem som har kjøpt barnepass, kjøpte dette svart, mens 9 prosent har kjøpt snekkertjenester svart. Selv om denne andelen er lav er omfanget mye større.

Hvorfor handle svart?

Av de som har kjøpt svart arbeid, ble de også bedt om å oppgi de viktigste årsakene til at de kjøpte svart. 41 prosent av disse svarte at det var fordi det var billigst, 32 prosent sa at de så på det som en vennetjeneste, og 19 prosent svarte at det var enklest.

9 prosent oppga at det ikke var mulig å få utført arbeidet hvitt fordi det ikke var seriøse bedrifter tilgjengelig og 8 prosent sa at de først skjønte at det var svart arbeid da de skulle betale.

Andre holdninger

Av de få som har oppgitt at de har kjøpt svart, er holdningene annerledes enn hos de som handlet hvitt. De fleste av de som oppgir å ha handlet svart har et annet syn på moralske og samfunnsmessige forhold og mener blant annet at noe svart arbeid i private hjem er akseptert i samfunnet.

De fleste av de som handler hvitt er enige i utsagnene «Å kjøpe svart arbeid føles galt, siden det strider mot lover og regler» og «Kjøper man svart arbeid truer man livsgrunnlaget til lovlydige firma«, det er få av de som har handlet svart som støtter disse utsagnene.

Opplever det vanskelig å
få firma til å gjøre jobben

De som handler svart oppgir i større grad at firmaer ikke er interessert i gjøre småjobber i private hjem. Jonas Bals (LO) nevner også portalen Småjobbsgaranti hvor bransjen har tatt tak i denne utfordringen, samt veiledningstiltaket Tettpå. Les mer om tettpå: et veilednings- og samskapingstiltak mot forbrukere.

Et kvalitativt prosjekt for å forstå kjøp av svart arbeid

I forbindelse med undersøkelsen har Opinion også gjort en kvalitativ analyse, hvor 20 personer med variert bakgrunn har forklart seg mer inngående om hvorfor de valgte svart. Målsetningen var utforske målgruppens forhold til svart arbeid. Rapporten finner du her.

Overordnet er det håndverksbransjen flest umiddelbart assosierer med svart arbeid. Det kommer frem at dette kan handle både om fagfolk og ufaglærte som tilbyr tjenester – ofte utenfor vanlig arbeidstid.

Ut fra intervjuene kommer det fram at svart arbeid handler først og fremst om å spare penger og er noe alle respondentene ser for seg at de fleste i samfunnet benytter seg av fra tid til annen.

Å kjøpe svart arbeid er noe de fleste sier de kun gjør av bekjente eller via sitt personlige nettverk.

Mangel på garanti på arbeidet er den dominerende bekymringen. Flere sier de også har dårlig samvittighet ved kjøp av svart arbeid. Juridisk risiko eller
konsekvenser for tilbyder tenker de færreste på.

Mange nevner at de kjenner på en dårlig følelse og vet at de ikke bidrar til «felleskassa» når de benytter seg av svart arbeid. Vet det er dobbeltmoralsk, men sparer mye penger. Flere faktorer spiller inn i den dårlige samvittigheten i ulike grader.

Frokostmøte- Svart økonomi i privatmarkedet

Du kan se frokostmøtet fra 22.09 da undersøkelsen ble presentert opptak, https://skatteetat.aventia.no/no/archive/14 .

Her ble det også holdt en debatt:

Er den svarte økonomien i privatmarkedet skjult for kunden?
I så fall: Hvordan skal vi kunne bekjempe en fiende vi ikke ser?

• Erik Nilsen, skattekrimsjef i Skatteetaten,
• Jørgen Leegaard, direktør samfunnspolitikk BNL
• Jonas Bals, rådgiver LO
• Håvard Bungum, daglig leder Mitt anbud